I himmelen

Idag har jeg gått til innkjøp av nytt objektiv. Det førte at hver centimeter av leiligheten har blitt fotografert. Objektivet er et Canon 50 mm 1.4, og jeg er superfornøyd. Jeg gleder meg til å ta mange superfine bilder framover. Og kanskje dele noen på bloggen? 



Det går iallefall i Mac-leppestifter her i huset! 



Fine klokka fra slaven aka typen. Den lå liksom bare på teppet, uten å gjøre stort ut av seg, men tok seg mye bedre ut på kamera.

 

Hverdagsidiotene

Det finnes flere typer idioter. Du har kronidiotene, som ikke duger til noe som helst. Så har du cyberidiotene, som spyr ut kommentarer på alle VGs nettsaker, med sin improviserte norsk, og motstridende meninger (om alt). Dette er kun et lite knippe av idiotkategoriene store deler av menneskeheten kan plasseres i, men er det en gruppe idioter som er faretruende stor, er det hverdagsidiotene. Du vet, de som bare får deg til riste på hodet, og sende dårlige vibber mot. Hvis du fortsatt ikke er overbevist, har jeg samlet fire forskjellige hverdagsidioter, og jeg garanterer deg at du kjenner dem igjen. Sannsynligvis er du også en av dem. 

Den paniske kollektivtransport-idioten
Du vet den tiden på morgenen, hvor de fleste av oss har litt hastverk? Vel, det er noen smartinger der ute som har funnet løsningen på problemet: Å reise seg opp for å stå de siste fem minuttene før bussen/trikken/banen/toget stopper. Eller rettere sagt, de som brøyter seg panisk gjennom trengselen for å komme først ut. De står der og vingler i takt med svingene, og nesten brekker nesa før kjøretøyet har stoppet. Gratulerer, du sparte nesten tre sekunder. 

Bilde fra google.

Den stressa først-inn-på-t-banen-idioten
La oss holde oss til disse idiotene som fremtrer i kollektivtransporten, i enda et punkt. Det finnes én uskreven regel på t-banen, og det er: «Still deg ved siden av dørene, og vent til de som skal av, har kommet ut». Det er ikke så veldig vanskelig å huske. Men så finnes det altså disse hverdagsidiotene, som allikevel skal presse seg gjennom folkemengden i frykt for å ikke komme seg inn i vogna. Det er omtrent like meningsfylt som å prøve å stikke fingeren i rumpa mens du driter.

Den som smiler til deg i døkoen
Hvis det er en ting folk kan spare seg for, så er det hvilken som helst form for kommunikasjon i dokøen. Her kommer man og skal nyte den avslappende tilværelsen på do, og la kroppen gjøre sitt, også er det en tulling som finner på å søke blikkontakt, og utvise noe han tror er en hyggelig gest. Det ekke det veitu. Idet blikkene møtes, og han gir fra seg et glis, er det omtrent det samme som å si: «Jaså, du skal inn dit du ja. Hva er dine hensikter med dette besøket? Er du her ofte eller?». Seriøst, jeg skal kvitte meg med avfallsstoffer, la oss ikke erkjenne hverandre i dette øyeblikket.


Bildene er fra google.

Den som tar med seg barnevogn i klesbutikken
Ok, la oss ha en ting klart. Den barnevogna på Zara, en lørdag, den gagner verken ungen din, deg, eller noen andre. For det første, så har ikke ungen din spesielt glede av å bli klemt gjennom folkemengder, fordi du er på jakt etter å samle inn den nye vintergarderoben. For det andre, ingen synes det er dritsøtt at du har tatt med deg skrikerungen og barrikadert den allerede trange plassen. Får du ikke noen til å passe ungen når du skal svi kortet for fornøyelsen sin skyld, så får du holde deg hjemme. Litt selvinnsikt må det da gå an å samle sammen.

Hvilke hverdagsidioter vet du om?

Shoes om my mind

Etter å ha slitt ned to par funker-til-alt-boots fra Bianco, er det på tide å skaffe noen nye. Jeg falt helt for de lave, pelsete fra Zara, men så trenger jeg noen som får meg litt opp i høyden. Og jeg har iallefall ikke råd til to par (egentlig ingen, men det er tross alt sko). Har siklet på Alexander Wang-bootsene med hakk i hælen en stund, og Acne Colt-skoene er de perfekte hverdagsbootsene. Dessverre er begge parene langt utenfor budsjettsonen studentilværelsen min befinner seg i. Da gjenstår de semskede fra Zara da? Men å velge bort de andre da.. Valgets kvaler.

Interiørdetaljer



Er så fornøyd med denne gulvlampen fra Kremmerhuset, og bildekollasjen (hodeskallen også fra Kremmerhuset, resten er printet ut fra nett).

Nå er det bare noen få måneder til jeg skal flytte til en nytt sted, og da gleder jeg meg virkelig til å gå all inn på interiørfronten. Mer om det når ting begynner å falle på plass!

Idag blir det Hard Rock og Hunger Games, deilig med helg!



Dere må forresten lese julegaveguiden jeg har laget i Det Nye! Den er superbra, just sayin´.

Hva gjør du i helga?

De 8 fineste kåpene!

Noe av det beste og verste med denne årstiden er at man må kle seg ordentlig. Jeg kjenner at det er lite motiverende å dra på seg en kjedelige vinterjakka hver dag, og skulle mye gjerne hatt noen deilige, tjukke kåper istedet. Ved å nett-vindusshoppe endel, har jeg funnet 8 superfine kåper, jeg gjerne kunne overvintret i! 




1. Ellos. // 2. mbyM. // 3. River Island. // 4. Adam Lippes. // 5. Notion 13. // 6. DKNY. // 7. Studio Nicholson. // 8. Monki

 

Hvilken er din favoritt?

På agendaen

Plutselig er det fredag igjen, og denne uka har vært spesielt hektisk. Det skal bli deilig å roe ned noen hakk i helga, selv om det er en del jobb og andre ting på planen. To Do-listen nedenfor har allerede blitt dobbelt så lang siden bildet ble tatt i morges. Men jeg klager ikke! For ingenting er bedre enn å krysse av på lista, og å ha noe nytt å fortsette med. I 2015 skal jeg ha en superfin planlegger å skrive ned alt i, gleder meg allerede.

Ønskelisten 2015

Når er det snart jul (igjen), og snart begynner bestemødre og fettere å mase om hva jeg ønsker meg til jul (neida, dere maser ikke). Som regel går jeg daglig rundt med en liste over hva jeg ønsker meg (uansett årstid), men når noen først spør, så er den lista forduftet. Derfor tente jeg å være forberedt i år. Her familie, venner, og dere hemmelige beundrere, get the shopping on! Egentlig ønsker jeg mest at den dritten som stjal macen min leverer den tilbake, men det er vel heller større sjanse å få Isabel Marant-skjørtet til jul. Ikke at jeg forventer det av noen altså, men et ønske er et ønske.

 


1. Planlegger fra Day Design. // 2. Lue fra Monki. // 3. Genser fra Zara. // 4. Polaroidkamera fra Milla Boutique. // 5. Sko fra Chloé. // 6. Skjørt fra Isabel Marant. // 7. Kjede fra Björg. // 8. BH fra H&M. // 9. iPhone-deksel fra Kate Spade.

Hva ønsker du deg til jul?

Frykt for frykten

Du mimrer kanskje tilbake til den tiden Hufsa hjemsøkte drømmene dine. Men for meg er redsel for mørket en realitet i nåtiden. Hvorfor det er sånn veit jeg ikke, men jeg veit at jeg sjelden tør å sove alene med lyset av.

Jeg vet at noe av skylden ligger på min uforklarlige trang til å lese krim. Men den blodtørstige trangen kommer som oftest om dagen, hvor ikke skyggene kan gjemme en potensiell morder. Nå humrer du kanskje for deg selv, og tenker «hehe, det var en artig overdrivelse». Men det er ingen overdrivelse. Noen netter ligger jeg våken i timesvis, uten å lukke øynene lenger enn tre sekunder av gangen. For hvis jeg ikke holder øye med soveromsdøra, da kan jeg plutselig ende opp med en morder i senga. Hvis du fortsatt tror at dette er et forsøk på en dårlig spøk, må du tro om igjen. Dette er blodig alvor, og jeg kommer aldri til å være så ærlig med deg igjen.

Jeg har alltid vært av den lettskremte typen. Jeg er ikke egentlig en pingle, men når noen skrur på en skrekkfilm på TV'n, løper jeg skrikende ut av rommet. 30 minutter usammenhengende grøsserfilm har jeg på netthinnen, minutter som ikke inkluderer den gangen jeg satt med ryggen til «Fritt Vilt» på jentekveld. Bilder jeg ikke glemmer. Bilder jeg ikke helt veit om oppsto på skjermen eller i fantasien. 

For fantasien min, den er ikke like skada som nervene mine. Hver natt ruller jeg inn i det ene virkelighetsnære eventyret etter det andre. Men om jeg våkner sulten på mer, eller kaldsvettende, varierer. Om jeg derimot våkner kaldsvettende, kan du se bort fra at jeg får sove igjen. 

Noen ganger er det ekstra ille. Jeg kan ha lest en blodig krim, og søvn blir mangelvare. Jeg har heldigvis ikke sovet alene natten etter å ha lest ut en krimbok, men jeg kan ikke se for meg hvordan det skulle gått hvis jeg hadde gjort det. En gang måtte jeg trygle muttern om å hoppe inn i senga ved siden av meg, og med mitt opphav ved min side, klarte jeg heldigvis å sovne på morgenen engang.

Som regel unngår jeg å føne håret dersom jeg er alene hjemme. Tenk om en blodtørstig seriemorder skulle finne på å gå inn døra, akkurat i det lyden av hårføneren er det eneste som fyller øregangen min? Da hadde jeg blitt skikkelig skremt.

Og der har du roten til problemet mitt. Jeg er redd for å bli skremt. Jeg har ikke en reell frykt for at noen ønsker å eliminere meg på blodig vis. Jeg har helt sikkert gjort folk forbannet opp i gjennom, men jeg tviler på at noen vil gå i fengsel for min undergang sin skyld. Noen ganger er jeg selvfølgelig redd for at en skummel, liten jente med demonøyne skal hjemsøke meg, men det er mest redselen for å være redd som står sterkest.

Så hvordan konfronterer man sin egen frykt, når frykten er frykt?





Interiørinspirasjon



Jeg drømmer meg bort i store vinduer, mørke bad og velorganiserte skrivebord. Instagram-kontoen min er stappfull av deilig interiør-inspirasjon, og jeg kjøper febrilsk lottokuponger for å vinne penger til å finansiere bolig-drømmen (neida, holder meg til skrapelodd). Nå er det jo sånn at korttidsleie og studentliv ikke er puslespillbrikker som hører til mitt ideelle puslespill, men drømmer er heldigvis gratis (tror noen). Her har jeg samlet de bildene som får den rasjonelle hjernehalvdelen til å sovne, og som gir shoppingmusklene overdose:

 

Det Nye-praktikanten

Igår startet jeg på min sjette (!) uke hos Det Nye. Tiden har bare rast forbi, uten at jeg har delt noe som helst på bloggen. Kort fortalt har jeg fått praksisplassen gjennom Høyskolen i Oslo og Akershus, der jeg studerer journalistikk. Her skal jeg være fram til jul, altså er jeg halvveis i praksisperioden. Det kan til tider være veldig hektisk, men med kaffemaskin rett rundt hjørnet, blir det fort noen kaffepauser et par-fire ganger i løpet av dagen. Som regel blir det multi-tasking, og da jeg ikke har sølt kaffe over tastaturet en eneste gang, tar jeg det som et godt tegn. Nå har det seg slik, at neste mandag kommer den nyeste utgaven av bladet ut i butikken, og jeg er så utrolig fornøyd med å ha bidratt. Det er en rar følelse å være en av bidragsyterne til yndlingsbladet sitt, og å se sin egen byline gjør at magen oppfører seg litt rart. Men det har kanskje noe med all kaffen å gjøre. Uansett, idag fikk vi tilbake bladet på trykk, og jeg håper dere har like mye glede av det, som jeg har hatt ved å være med på å lage det. DET ER DØDSBRA, LOVER. 

Her er en liten smugkikk:



God lesing!

Frekke faenskap

La oss bare ha èn ting klart. Jeg liker ikke å banne. Men i noen tilfeller må det til, og i noen tilfeller må det til som overskrift i et blogginnlegg. La meg fortelle hele historien:

En dag fikk jeg en sjelden følelse. Jeg fikk lyst til å blogge. Og for å blogge, trenger man som oftest en datamaskin. Problemet var bare det, at den macen jeg liksom skulle eie, var ingen steder å finne. Jeg gjennomsøkte hver eneste lille centimeter av de non-å-førti kvadratmeterne i leiligheten. Niks, ingen mac. Litt pussig at den skulle opphøre å eksistere i mitt eget hjem, sånn ca. rett etter at jeg og min roomie hadde vært så gjestfire og disponert kåken til en gjeng festglade Halloween-folk.

Hvis du ikke har gjort opp regnestykket, skal jeg gjøre det enkelt for deg. Noen på den festen har sannsynligvis hatt lyst på den macen litt for mye, og tenkt at "Den hadde nok sett mye finere ut hos meg". Jeg sier sannsynligvis fordi jeg selvfølgelig ikke kan være sikker. Men når den macen har støva ned i flere dager, og ikke har vært med meg på tokt ut av huset, så gjør man seg opp noen tanker. Og vi låser alltid, ALLTID, etter oss når vi går ut av huset, så det er ingen mulighet for at noen kunne "gått feil" og tatt med seg "feil mac". 

Jeg håper selvfølgelig på den dagen, hvor macen bare ligger på et særdeles lurt sted, et sted i denne leiligheten som bare har forsvunnet langt bak i hukommelsen. Men det stedet er hverken oppvaskmaskinen eller frysern, og heller ikke langt inne i de sykdomsbefengte gamle sofaene fra finn. 

Jeg er ikke sint, bare veldig, veldig skuffet, kunne jeg sagt her. Men jeg er fly forbanna over den frekke faenskapen, som har tatt MIN mac, med årevis av arbeid og minner i. Så til den skyldige: neste gang du skal stjele, stjel fra noen med overflod, og ikke en fattig student som er AVHENGIG av den macen. Eller ta Christian Louboutinsene. De er riktignok dyre, men de kan erstattes.

Hvis du leser dette, og kommer på "hei, det var jo meg som stjal den macen", så veit du hvor jeg bor. Bare å ringe på. Du kan godt legge macen utenfor døren, så slipper du et velrettet slag i tjuvefleisen. 

Over og ut.



(hvis du allikevel skulle finne på å dukke opp på døra, så er det dette som kommer til å møte deg).

Gardeball 2014

Dagen startet ganske rolig, og planer var fraværende frem til halv to, da jeg hadde frisørtime. Allikevel rakk vi på ett eller annet vis ikke å spise frokost. Det var med andre ord ingen overromantisk start på dagen, men med kebab i magen var min bedre halvdel blid og sjarmerende igjen. Vi sjekket inn på Grand Hotel klokka tre, hvor jeg ble overlatt til meg selv, da Henning skulle sette fra seg bilen. Dette så jeg på som en gyllen mulighet til å få på seg fillene (med dette mener jeg den altfor dyre, men dog fantastiske kjolen) og sette klar champagnen.

En time senere var vi begge pyntet, glassene tomme og vi følte en brennende nervøsitet for denne minglingen som formelle anledninger ofte fører med seg. Og med god grunn! Small talk er virkelig ingen av oss sin sterke side, men heldigvis har vi gjennom snart fem år opparbeidet en fungerende måte å kommunisere med hverandre på. Konfekten på bordende rundt var ren skuffelse, men de kunne jo sikkert ikke ha Smash sånn rett før middagen. Det lar seg godt gjøre å spise bare én, ikke sant?



Føttene begynte å gjør ganske vondt i 14 cm høye Louboutin, så det var en lettelse å sparke de under bordet da middagen startet. Etter å ha bli skuffet ned i stolen og trøkt inntil bordet av en gentleman av en gardist da. Noe som var veldig hyggelig, men vi ble enige om å holde til én dag i uka. Smashen var enda mer etterlengtet etter å ha blitt servert rå ørret til forrett, som gjerne skulle ønske den var laget til sushi. Men da de overlegne servitørene trippet inn med hjortefilet og røstipotet, rant det av kjeften, og det var vanskelig å holde albuene vekk fra bordet. Uten at jeg helt vet hvorfor. Før desserten sviktet både Louboutins og strømpebukser (og kanskje edruheten) meg da jeg på Askepott-vis la igjen den ene skoen i trappen. Heldigvis hadde jeg en stødig gardist i armen som reddet meg fra en ydmykende død, og jeg fikk vist fram de altfor dyre skoene til de som kom bak. Vinn-vinn. Desserten var ikke gastronomisk, så den fortjener ikke så mye mer skriveplass enn dette.



Etter en forvirrende polynese og skakkjørt vals var det tid for freestyle (etter min oppfatning). Vi sveipa selvfølgelig dansegulvet med våre eksepsjonelle danseferdigheter. Både bokstavelig og figurativt. Vi var mildt sagt slitne begge to da vi ankom hotellrommet rundt midnatt, men kvelden sluttet ikke der. Et kles- og skoskift senere ga nye krefter, og det var tid for den noe improviserte etterfesten. Det ble dessverre ikke leid inn lokale, og vi tilbrakte resten av kvelden med å bli jagd fra rom til rom av en av hotellets ansatte. Alt i alt en meget vellykket kveld. Dagen derpå bød på badekar og hotellfrokost, og plutselig var Gardeballet over. 





New in: Christian Louboutin Bianca

Gleder meg vilt til å bruke disse på Gardeballet om snaue seks dager! #havregrøtnestemåned



New York Flood

Gårsdagen var varm. Det var uaktuelt å gå i bukse og jakke, så jumpsuit it is. Men været her liker tydeligvis å kødde med meg, for ikke mer enn noen minutter etter vi kom ut av døra, åpner himmelen seg. Og det PØSREGNER. Jeg fikk flod-varsel på mobilen. Og det lynet og tordnet, rett over oss. Men jeg liker regn jeg, og ville gjerne få et godt glimt av lynet, så jeg går rett ut i en dusj av et regnevær. Som var helt nydelig! Jeg fikk riktignok noen rare blikk der jeg trippet nedover 5th avenue, klissvåt, uten paraply, og i strålende humør. Idag er det fantastisk vær, så Coney Island, here we come!

Ferjetur i New York

I skrivende øyeblikk ligger dere søte små og sover. Vi på en annen side (av jorda) har snart tenkt til å bevege oss opp i Empire State Building. Idag har vi vært på Hudson River og sett forskjellige sider av

denne fantastiske byen. Og hilst på a godeste Frihetsfruen. Hun var faktisk mindre enn det jeg trodde, men nå er jeg så vant til å se svære bygninger (og rumper!) at jeg lar meg vanskeligere imponere. Ferjeturen var absolutt å anbefale, selv om panna mi er en smule solbrent. Etter ferja tok vi turen til Ground Zero, noe som var en veldig sterk opplevelse. 






NYC - Rooftop by night

Dette er utsikten fra Loungen på hotellet vårt:










Fremme i New York City!

I skrivende øyeblikk har jeg og mamma nå tilbrakt to netter og en dag i byen som aldri sover. Gårsdagen gikk med på shopping og kartlegging av en brøkdel av denne gigantiske byen, og det kjenner godt i beina idag. Og jeg tror kontoen min kjenner det også, iallefall med tanke på at vi tilbragte to timer på Victoria´s Secret! Men kjøpene kommer senere, her er bilder fra søndag/i går:









Dere er hjertelig velkomne til å komme med NYC-tips!

Hjemmekontor

Da var eksamen i gang. Heldigvis er det hjemmeeksamen, så jeg kan sitte i godstolen og bli vartet opp. Selv om sol og sommer er rett utenfor døra, har jeg det ikke så aller verst her jeg sitter. Selv om min vinterbleke hud har motstridende meninger på det feltet. Og mitt sminkeløse ansikt og min slitne hårdott skriker etter oppmerksomhet. Sorry, karrieren venter. Nå har jeg en langvarig pause som har resultert i Game of Thrones og "hjemmelaget" tacopizza. Men før dette innlegget blir lenger enn eksamensteksten min, så avslutter jeg her. Lykke til, medeksamenister!





FOTO: Humler i hagen

Gårsdagen gikk med på løping etter humler i verdens fineste hage hos mimmi. Dagen i dag går med på sofasliting og eksamensskriving. Og etterlengtende glaning ut vinduet på grønt gress og sol.





Ris/Ros?

Overraskelsesbursdag!

Min fantastiske venninne Maren hadde bursdag 12. mai, og den ble feiret med et brak av en overraskelsesfest i går. Maren trodde hun skulle på kino, men endte istedet opp på et lokale i Sande, med konfetti, rungende bursdagssang og alkohol. Og selvfølgelig feststemte venner. Det ble en veldig fin kveld, som endte sjanglende inn døra til mimmi. Og mye tyder på at min periode uten fyllesjuke har kommet til ende. Formen var iallefall noe sjaber idag tidlig. 

Bilder ble det litt dårlig med, men her er iallefall noen av de fine folkene jeg var så heldig å få tilbringe kvelden med.



Også så fine folk da!

NEW YORK HERE WE COME

Én uke igjen. Så én uke i New York. Det begynner snart å gå opp for meg. Det kribler i magen bare av å skrive dette innlegget, og jeg har gledet meg til dette så lenge. Ikke bare siden jeg og mamma bestemte oss for å dra, og ikke bare siden vi bestilte turen. Jeg tror dette er noe jeg har gledet meg til å flere år, da jeg alltid har visst at hit skal jeg dra. Og nå skjer det endelig. Vi har ikke planlagt så mye av oppholdet enda, for vi er ikke så veldig bekymret for at det er lite å finne på. Men musikal og shopping blir det iallefall, og en liten tur for å hilse på Frihetsgudinnen. "Hey, what´s up? Up, heheh". Og jeg kan klappe meg selv på skulderen for å ha spart opp endel penger, slik at jeg legge de fra meg i NYC. Og sannsynlig få med meg en overvektig koffert hjem. Og en overvektig hjerne full av minner for livet. Én uke igjen.


Bilder fra weheartit.com. Bildet nederst, i midten, er hotellet i skal bo på


Hjemløs

Da har jeg akkurat flyttet ut av min lille Oslo-hybel. Det er igrunn veldig deilig, trivdes ikke sånn kjempemye alene i det trange rommet. Ikke var det spesielt behagelig å ligge to cm under taket på hems heller. Og det var sykt kjipt at det var liten plass til å ha venner på besøk. Kommer riktignok til å savne den sentrale beliggenheten og.. Ja, det var i grunn det. Jeg skal på jobb om noen timer, så da har jeg litt tid å slå ihjel i hovedstaden. Og en tung koffert og vesker å drasse på. Derfor har jeg boikottet et ensomt bord på Fridays og skal innta dagens første måltid.

Ha en fin lørdag!

Endelig sommerkroppen 2014

Gjennom flere år har dette vært målet. SK12, SK13, SK14. Men ikke før nå har jeg endelig skjønt hemmeligheten. En dag ga plutselig alt mening, og jeg kunne endelig legge fra meg alt av sunt kosthold, trening og alle de bekymringer som kommer når sommeren nærmer seg. Jeg bladde litt i Costume en sommerdag, og DER! Der var den jo hele tiden. Jeg trenger jo ikke å gjøre alt slitet selv! Jeg kan bare legge meg i denne posituren og låne kroppen til Jenny Skavlan. Hadde jeg visst det jeg nå vet for flere år siden, kunne mange meningsløse treningsøkter og alt for lite sjokolade vært unngått. Men man lærer av sine feil. 

Jeg gir dere: SOMMERKROPPEN 2014



Siste skoledag med øl og grilling

Da var siste skoledag over, og bare eksamen gjenstår. Nå griller vi, også er det videre på vors og så byen! Været derimot er litt vekslende..

Her koser vi oss i sola.

Men så begynte det å regne.

Heldigvis kom sola tilbake!

Men så starta det å pøsregne.

Og det slutta aldri.

Reisesyk

Men heldigvis under tre uker til New York og seks uker til Hellas!





I år skal jeg bli mye flinkere til å ta bilder fra turene mine! Korspåhalsentikniverihjertet

Kos på Frognerbadet

Nå koser jeg og gjeng fra klassen oss på herlige Frognerbadet. Vannet er helt nydelig, men jeg kan avsløre at volleyballferdighetene ikke er på topp. Is og sol har jeg iallefall fått, så nå er jeg fornøyd! Ha en fin dag.

Beach must haves

Nå er det ikke lenge igjen til bleikfeite, vintergustne kropper skal vises fram i bikini. I den forbindelse har jeg funnet fram noen accessoirer jeg gjerne ville hatt med meg på stranden.

Veska fra Zara falt jeg helt for, og siden jeg jobber der, skal man nok ikke se bort ifra at den får bli med hjem. *teller ned til lønning*. De perfekte runde solbrillene jeg har lett etter, fant jeg på Nelly og de er fra FWSS. Og langt utenfor lommebokas rekkevidde dessverre. Det samme kan sies om de nydelige sandalene fra Ancient Greek Sandals jeg fant på Net-A-Porter. Hele nettsiden er jo laget for å få lommeboka mi til å krølle seg sammen og kikke forlegent ut mellom to krølla femtilapper. Men det er lov å drømme. Snapbacken fant jeg ved å google snapback, og fant den via ohsnapbacks.com. Hvor mange ganger klarer du å si snapback fort etter hverandre?

 

Åh, sommer. Du er fin du.

Vårfavoritt - caps

Er det en trend jeg er tilhenger av i vår så er det caps. Ikke bare gjør det et antrekk mer laidback og kult, men det er også veldig praktisk med den sterke sommersola. Spesielt skinn- og blomstercaps har jeg høyt oppe på ønskelista, og også handlelista for New York (bare 19 dager til!). Her er noen inspirasjonsbilder:

Pimpin´ my nails

Istedet for å dra på trening, så ligger jeg heller på sofaen og sutrer, samt strør rundt meg med glitter. Det er nemlig lite som motiverer mindre enn å ikke ha musikk på ørene. Og det har jeg ikke, fordi iPhonen er tom for strøm. Og laderen har sovnet stille inn i de sene kveldstimer i går. Og jeg har ikke giddi å kledd på meg for å gå ut å kjøpe ny. Jeg har med andre ord kastet bort hele formiddagen fordi jeg er lat. Men nå skal jeg snart på jobb, så nå er det for sent å snu dette om til en produktiv dag. Ja, det er derfor jeg har blogget tre ganger. 

Dette har jeg gjort idag:




Seks uker til paradis

Eller, iallefall til Hellas! Da blir det jentetur i en uke, med strand, strawberry daiquiries, snorkling og kanskje en bytur eller to. Øya heter Zakynthos og byen Laganas. Jeg har alltid likt Hellas veldig godt, ved alt fra maten, til menneskene, til bygningene og naturen. Og å få en uke i landet med tre herlige jenter gjør nok opplevelsen enda bedre. 



Skal bli utrolig deilig å ta fram bikini og ta på snorkleutstyr igjen. 



Fra Kyrpos i fjor sommer.

Har du vært på Laganas? 

Les mer i arkivet » November 2014 » September 2014 » Juni 2014
hits