Frykt for frykten

Du mimrer kanskje tilbake til den tiden Hufsa hjemsøkte drømmene dine. Men for meg er redsel for mørket en realitet i nåtiden. Hvorfor det er sånn veit jeg ikke, men jeg veit at jeg sjelden tør å sove alene med lyset av.

Jeg vet at noe av skylden ligger på min uforklarlige trang til å lese krim. Men den blodtørstige trangen kommer som oftest om dagen, hvor ikke skyggene kan gjemme en potensiell morder. Nå humrer du kanskje for deg selv, og tenker «hehe, det var en artig overdrivelse». Men det er ingen overdrivelse. Noen netter ligger jeg våken i timesvis, uten å lukke øynene lenger enn tre sekunder av gangen. For hvis jeg ikke holder øye med soveromsdøra, da kan jeg plutselig ende opp med en morder i senga. Hvis du fortsatt tror at dette er et forsøk på en dårlig spøk, må du tro om igjen. Dette er blodig alvor, og jeg kommer aldri til å være så ærlig med deg igjen.

Jeg har alltid vært av den lettskremte typen. Jeg er ikke egentlig en pingle, men når noen skrur på en skrekkfilm på TV'n, løper jeg skrikende ut av rommet. 30 minutter usammenhengende grøsserfilm har jeg på netthinnen, minutter som ikke inkluderer den gangen jeg satt med ryggen til «Fritt Vilt» på jentekveld. Bilder jeg ikke glemmer. Bilder jeg ikke helt veit om oppsto på skjermen eller i fantasien. 

For fantasien min, den er ikke like skada som nervene mine. Hver natt ruller jeg inn i det ene virkelighetsnære eventyret etter det andre. Men om jeg våkner sulten på mer, eller kaldsvettende, varierer. Om jeg derimot våkner kaldsvettende, kan du se bort fra at jeg får sove igjen. 

Noen ganger er det ekstra ille. Jeg kan ha lest en blodig krim, og søvn blir mangelvare. Jeg har heldigvis ikke sovet alene natten etter å ha lest ut en krimbok, men jeg kan ikke se for meg hvordan det skulle gått hvis jeg hadde gjort det. En gang måtte jeg trygle muttern om å hoppe inn i senga ved siden av meg, og med mitt opphav ved min side, klarte jeg heldigvis å sovne på morgenen engang.

Som regel unngår jeg å føne håret dersom jeg er alene hjemme. Tenk om en blodtørstig seriemorder skulle finne på å gå inn døra, akkurat i det lyden av hårføneren er det eneste som fyller øregangen min? Da hadde jeg blitt skikkelig skremt.

Og der har du roten til problemet mitt. Jeg er redd for å bli skremt. Jeg har ikke en reell frykt for at noen ønsker å eliminere meg på blodig vis. Jeg har helt sikkert gjort folk forbannet opp i gjennom, men jeg tviler på at noen vil gå i fengsel for min undergang sin skyld. Noen ganger er jeg selvfølgelig redd for at en skummel, liten jente med demonøyne skal hjemsøke meg, men det er mest redselen for å være redd som står sterkest.

Så hvordan konfronterer man sin egen frykt, når frykten er frykt?





4 kommentarer

Mamma

19.11.2014 kl.21:57

Vet du det jenta mi, det var du som "kurerte" meg for min mørkeredsel. Du var 2-3 år. Boka jeg hadde lest var litt skummel, gikk for å legge meg, du sov din søteste prinsessesøvn. Var det noe ekkelt under senga? Tok en titt, ingen der, men lot lyset stå på, sovnet. Våknet av at du krøp over meg, strakk deg mot lysbryteren og skrudde lyset av. "Få'kke sove med lyset på, mamma." Du krøp tilbake på plass og jeg hørte den jevne pusten din mens jeg stirret panisk ut i mørket. Hjelp, hva gjør jeg nå?

Som den kloke mor jeg var, og forhåpentligvis er, tenkte jeg at jeg IKKE måtte sette på lyset igjen for da ville jo du bli mørkeredd også. Så jeg satt aldri på lyset igjen. Jeg konsentrerte meg om den rolige pusten din og fikk etter hvert min pust ned i samme jevne tempo, og spøkelsene under senga fikk bare gå og gjemme seg.

Så lille, store jenta mi! Du har nok helt rett, det handler ofte om hva vi leser og hva vi ser på film, spesielt med kreative evner og fantasi blir trollene bare enda større og styggere i nattens mørke. Så derfor leser jo ikke mamsen krim eller ser voldelige filmer. Vi må lære å skjerme oss litt for det som ikke er bra for oss. Men fantasy har ingen sensur for meg, det er eventyr, det kan mamsen tåle. Og sånn er det vel for jenta mi også? Kos deg med det som er bra for deg, jenta mi! :) Så sover du så mye bedre <3

barediy

19.11.2014 kl.22:10

så fint innlegg :) ta deg gjerne en tur innom bloggen min for inspirasjon og DIY prosjekter, kommer mye spennende fremover :)

Sukkersmulie

19.11.2014 kl.23:07

For et dypt og selvreflekterende innlegg

Fotsporene

20.11.2014 kl.00:00

Når man innser at det er frykten som er fienden og den ikke er ekte, ja da slipper oftest frykten taket :)

Skriv en ny kommentar

Anniken Aronsen

Anniken Aronsen

20, Oslo

Navnet er Anniken, byen er Oslo og tilværelsen er student.

Kategorier

Arkiv

hits